Flekkefjord, kommune i Vest-Agder fylke, mellom Listafjorden/Fedafjorden i sørøst til Åna-Sira i nordvest; kommunen når nordover til Sirdalsvatn, til Hommedal på vestsiden og noe lenger sør på østsiden. Til kommunen hører også smådalene i det tidligere Gyland med heiene omkring i nordøst.

Flekkefjord ble opprettet som bykommune 1842 ved utskilling fra den daværende kommunen Hidra og Nesetter at det daværende ladestedet Flekkefjord hadde fått kjøpstadsrettigheter; den nye kommunen hadde 1446 innbyggere ved opprettelsen. Flekkefjord fikk en byutvidelse 1942 da et område med 377 innbyggere ble overført fra Nes. Sine nåværende grenser fikk Flekkefjord 1965 ved at Nes, Hidra, Gyland og størstedelen av Bakke ble slått sammen med kommunen.

Flekkefjord grenser til Sokndal og Lund i Rogaland i vest, Sirdal i nord, og Kvinesdal i øst og sørøst; dessuten grenser den mot Farsund iListafjorden/Fedafjorden i sør.

Berggrunnen består av bergarter fra prekambrium, overveiende ulike gneiser med en strøkretning hovedsakelig nord-sør. Ved kysten og på øyene utenfor opptrer dypbergarter som granitt, anortositt, noritt mv. Langs kysten er tallrike øyer med Hidra som den største. Fastlandet har bratte kyster, og lengst sørvest opptrer en fosforfattig bergart (anortositt) som har gitt et nakent, til dels goldt, landskap. Terrenget nordover fra kysten er sterkt kupert med skogkledde åser og mange elver, vann og mindre dalfører. Det hever seg nordover og når 683 moh. i nordvest (Tomlongsheia).

Flekkefjord tettsted ligger ved Lafjord, indre del av Stolsfjorden som skjærer seg nordover fra Fedafjorden. Til Lafjord renner bare en mindre elv med tilløp fra sjøene Loga i nord og Selura i øst. Størstedelen av kommunen har avløp mot Siravassdraget som preges av de store sjøene Sirdalsvatnet (53 moh.) nord for Sira stasjon, og Lundevatn (49 moh.) på grensen til Rogaland lenger sør. Lengst øst, i det tidligere Gyland, går flere mindre dalfører med elver/bekker som samles i Kongevollvatnet hvorfra Fedaelva renner sørover og inn i Kvinesdal og har munning i Fedafjorden.

Av befolkningen i kommunen er 67 prosent bosatt i tettstedet og administrasjonssenteret Flekkefjord (5954 innbyggere 2014), 73 prosent bor i tettsteder i alt (Flekkefjord og Sira). Bare 17 prosent av befolkningen bor i de nordre delene av kommunen, det tidligere Bakke og Gyland. Heiområdene både i de sentrale og fremfor alt i de nordre delene av kommunen er svært tynt bosatt.

Kommunen har hatt bare svak vekst i befolkningen de siste hundre årene; således lå folketallet i 2015 bare ni prosent over tallet for 1910 (med dagens grenser). Det har også skjedd interne endringer i befolkningsmønsteret i kommunen denne perioden. Øya Hidra, med Kirkehamn og andre fiskevær, har hatt fraflytting til fastlandet; det har likeledes skjedd en fraflytting fra heiområdene. Etter 1970-tallet har folketallet i kommunen vært stabilt eller i vekst. I tiårsperioden 2005-15 økte det med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Flekkefjord har et allsidig næringsliv. I 2014 var 15 prosent av arbeidsplassene i kommunen i industri, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, de samme andeler som i fylket som helhet. Innen industrien dominerer verkstedindustrien med 86 prosent av næringens sysselsetting (2013), særlig i bransjen bygging av skip og oljeplattformer som alene har 49 prosent av industrisysselsettingen i kommunen, blant annet Simek AS, kommunens største bedrift etter sysselsetting med 175 ansatte 2015. Innen verkstedindustrien merkes også maskinindustri (Andersens Mekaniske Verksted AS (AMV) og metallvareindustri med henholdsvis 17 og 13 prosent av de industriansatte (2013).

Ellers har næringsmiddelindustri ni prosent av industriens sysselsetting (blant annet fiskeindustri) og tekstil-, beklednings- og lærvareindustri to prosent. Dette siste illustrerer godt den dramatiske nedgangen for Flekkefjords tradisjonelle garverivirksomhet.

Flekkefjord er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 667 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ett kraftverk

i kommunen, Åna-Sira kraftverk (i drift fra 1971).

Flekkefjord tettsted er et viktig service- og handelssenter for et stort omland på begge sider av grensen mot Rogaland.

Flekkefjord er en viktig fiskerikommune; det fiske

s særlig torsk og skalldyr. Skalldyr representerer 60 prosent av den ilandbrakte fangsten etter verdi. Dessuten har kommunen en betydelig produksjon innen oppdrettsnæringen. I jordbruket er det i hovedsak mindre bruk med hovedvekt på husdyrhold, vesentlig storfe, sau og høns. Det er stort sauehold i de indre bygdene.

Agder Flekkefjords Tidende kommer ut tre ganger i uken.

E 39 fører gjennom kommunen og passerer øst for Flekkefjord tettsted, langs Lundevatn og vest for tettstedet Sira. Fv. 44, den ytre hovedveien gjennom Dalane og over Jæren til Stavanger, tar av fra denne og fører gjennom Flekkefjord tettsted. Fv. 42 (Arendal–Egersund) går så vidt gjennom den indre delen av kommunen. Det er flere fylkesveier mellom E 39 sør i kommunen og Fv. 42 som forbinder kommunesenteret med de indre delene av kommunen og med Sirdal og de nordre deler av Kvinesdal.

Flekkefjordbanen, som ble nedlagt 1991, var opprinnelig en del av jernbanestrekningen Stavanger–Flekkefjord, som ble åpnet 1904. Da Sørlandsbanen ble fullført 1944, ble strekningen Sira–Flekkefjord en sidebane av Sørlandsbanen. I dag drives bare dresinkjøring for turister på banestrekningen. Alle tog mellom Stavanger og Kristiansand stopper på Sira stasjon. For øvrig har byen ekspressbussforbindelse med begge disse byene.

Flekkefjord har fylkeskommunal videregående skole (Lister videregående skole studiested Flekkefjord), men er planlagt gjenopprettet som en selvstendig skole og med Kvinesdal som underliggende studiested. I byen ligger Flekkefjord Museum (Vest-Agder-museet Flekkefjord), likeledes Sørlandet sykehus, Flekkefjord HF.

Flekkefjord hører til Agder politidistrikt, Lister tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Listerrådet sammen med FarsundHægebostadKvinesdalLyngdal og Sirdal.

Flekkefjord kommune tilsvarer de fire soknene Bakke, Flekkefjor

d, Gyland og Hidra i Lister prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Flekkefjord til Lister fogderi i Lister og Mandals amt.

For statistiske formål er Flekkefjord kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 38 grunnkretser:

  • Hidra: Kirkehamn, Hidrasund, Rasvåg, Andabeløy, Åna-Sira, Kvanvik, Kvelland, Fjellså
  • Sentrum vest: Sveiga, Søyland, Trellebakkområdet, Nedre bydel, Øvre bydel øst, Øvre bydel vest
  • Sentrum øst: Nedre Sunde, Øvre Sunde, Østre Sunde, Søndre Uenes, Nordre Uenes, Djupvik, Seland, Austad, Drangeid, Loga, Stordrange
  • Bakke/Gyland: Lavoll, Gausdal, Eikeland, Fedjestad, Nedland, Fredheim, Mydland, Klungland, Modal, Sira, Bakke, Sirnes, Mjåsund

Flekkefjord vokste opp på trelasthandelen med Nederland p

å 1600-tallet. Et godt bevart trehusmiljø i «Hollenderbyen» er fra denne tiden da trelasthandelen med Nederland oppstod. Tollsted 1650, ladested under Kristiansand 1660. Rikt sildefiske 1825–35 gav betydelige vekstimpulser til byen. Senere vokste det frem en garveri-industri som ble betydelig også i landssammenheng, likeledes vokste en viss skipsfart frem. Flekkefjord ble kjøpstad i 1842.

Den gamle bykjernen ligger på en liten slette med vann på tre sider og en bratt ås i vest. Mye av den gamle bebyggelsen er bevart slik at byen gir inntrykk av helhet og særpreg. Etter hvert har bebyggelsen vokst i soner utover i til dels sterkt kupert terreng. I sentrum er deler av bebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet bevart. Til denne hører det gamle Rådhuset, det tidligere apoteket, Anders Beers hus og det nåværende Flekkefjord Museum, som alle ble fredet i 1923. Galleri Omland på Fritun på Hidra åpnet 1996.

(tegnet 1899) har en rød losskøyte på fire røde bølger mot en gull bakgrunn; viser til losvirksomheten i tidligere tider.

Navnet er en avledning av gårdsnavnet Flikka.

Kilde: Store Norske Leksikon

Flekkefjord – tettstedet

 

Flekkefjord er tettsted og administrasjonssenter i Flekkefjord kommune, Vest-Agder. Det ligger innerst i Lafjord, den indre fortsettelsen av Stolsfjorden som munner ut i Fedafjorden, ca. 10 km innenfor fjordgapet. Gjennom tettstedet går et smalt, rundt 600 m langt, elveløp som leder fra Lafjord inn til Grisefjorden som ligger i havnivå innenfor. Den bymessige bebyggelsen ligger både mot Lafjord og Grisefjorden innenfor.

Mot Grisefjorden ligger Hollenderbyen (Øvrebyen) med et bevaringsverdig bymiljø. Navnet er etter skutene fra Nederland som fra 1600-tallet og fremover la til her for å laste tømmer og trelast. Vest-Agder-muséet Flekkefjord ligger i denne del av tettstedet, i nær tilknytning til det gamle bymiljøet.

Flekkefjord kirke, en åttekantet tømmerkirke fra 1833, tegnet av slottsarkitekten, H. F. D. Linstow, ligger på vestsiden av elva. I tettstedet ligger Det Internasjonale Senter for Byggeskikk (Byggeskikksenteret), opprettet 2011, som veileder i vedlikehold og utbedring av eldre, bevaringsverdig bebyggelse.

Tettstedet har videregående skole (Lister videregående skole Studiested Flekkefjord), og her ligger Sørlandet sykehus Flekkefjord HF. I Flekkefjord utkommer lokalavisen Agder Flekkefjords Tidende.

Kilde: Store Norke Leksikon

Flekkefjord er en kommune og by i Vest-Agder. Kommunen grenser til Sokndal og Lund i Rogaland fylke i vest, til Sirdal i nord og til Kvinesdal i øst.
Flekkefjord er den vestligste av bykommunene langs Sørlandskysten. Kommunesenteret ligger nært E39, omtrent midtveis mellom Kristiansand og Stavanger. I tillegg til bysenteret omfatter Flekkefjord kommune også tettstedene Sira, Gyland, Rasvåg og Kirkehamn.
Flekkefjord kommune er resultatet av kommunesammenslåing i 1965. I tillegg til Flekkefjord inkluderer dagens kommune de tidligere kommunene Nes, Hidra, Gyland og Bakke.
Bykjernen preges fortsatt av trehusbebyggelse fra tidligere tider. De fleste er etter hvert blitt malt hvite, selv om de før var holdt i andre farger. Bebyggelsen i sentrumsgatene er nå i ferd med å bli modernisert. Tettstedet Flekkefjord har 6 045 innbyggere per 1. januar 2017.

Natur og geografi
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 – 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 – 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 – 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.
Helt i sørvest strekker såvidt det 925 millioner år gamle Sokndal-beltet av antorisitt, jotunitt og mangerittseg inn i kommunen, fra Rogaland. Det er i denne strukturen det brytes ilmenitt-malm med titanproduksjon i nabokommunen Sokndal.

Historie Flekkefjord
Der er nesten fire sjømil fra indre fjord til åpent hav. Indre fjordbasseng er stort nok til å romme atskillige skip og båter for anker og fritt for sterk vind eller strøm. I seilskutetiden var der mange skip i vinteropplag. Da hollenderne begynte å fylle ut sine havneområder med stein, kom de til Norge for å hente den. Flekkefjord hadde rikelig av den varen. En bydel har fått navn etter dette: Hollenderbyen. Mange unggutter fra distriktet tok hyre med disse båtene.
Byen fikk kjøpstadrettigheter i 1842 etter langvarig drakamp med bl. a. Christianssand. Med kjøpstadretten fulgte nemlig diverse enerettigheter som ga gode inntekter.
Byen var i sin tid endestasjon for Flekkefjordbanen, Jærbanens forlengelse fra Egersund til Flekkefjord. Denne var populær fordi det ikke var særlig behagelig å ferdes til sjøs over Jærenrevet. Reisende som skulle videre østover måtte ta postbåten som gikk langs kysten til Oslo, i hvertfall videre til Kristiansand. Da Sørlandsbanen var ferdig, ble strekningen Sira – Flekkefjord et sidespor, som gradvis mistet betydning. Den gamle staselige stasjonsbygningen ble revet, noe mange angrer på i dag. Jernbanetrafikken er nå nedlagt, men det meste av sporet eksisterer fortsatt, og brukes til turer med dresin.
Byen og distriktet har hatt opptil fem tønnefabrikker, hvorav den siste ble nedlagt i 1960-årene. I perioder var produksjonen stor – silda kom inn fjorden og tønnene trengtes rett utafor stuedøra. Da silda trakk vekk ble tønnene eksportert til Island. Der var et tilsvarende antall garverier, basert på at skip fra byen dro ut for å hente eikebark (quebracho) som ble brukt som garvemiddel. De siste var Dalens Garveri (sålelær) og Aarenes Garveri (skinn til bl. a. ransler, damevesker m.m.) Aarenes Garveri er fortsatt i drift. En stor andel av brannbilene som brukes i Norge i dag ble tidligere bygget opp i de gamle tønnefabrikklokalene, men produksjonen er nå flyttet til moderne lokaler i Nulandsvika. Av annen historisk industri kan nevnes filtfabrikk, (Fjellse), ullvarefabrikk (Loga), gamasjefabrikk, skofabrikk, konfeksjonsfabrikk og et stort antall båt- og skipsbyggerier. Etterhvert er bare Simek AS igjen. Etter at Halvorsens Mek. Verksted flyttet ut fra sentrum tok man opp produksjon av fyringskjeler, som i dag leveres til mange formål, mange av dem på oljeinstallasjoner og rigger. Mange av de puslespill som selges i dag blir også fremstilt i Flekkefjord.
Flekkefjord kom tidlig i gang med skolevesen – både videregående, for- og fagskole (senere kalt yrkesskole) og husmorskole. I tillegg kom privatgymnas, hvor bl.a. forfatteren Jens Bjørneboe tilbragte en periode før krigen. Etter krigen ble privatgymnaset overtatt av Morten Ringard som drev realskole der. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene ble eksaminert i alle fag før de fikk papir som slapp dem videre. De fleste klarte seg på to år. Mange elever fra hele landet fikk en ny sjanse der.
Morten Ringard sto også fra 1939 og fram til sin død for redigeringen av «Julehilsen fra Flekkefjord» – et blad fullt av lokalhistorie, dikt, gamle og nyere bilder og nostalgi i uforanderlig layout. Etter hans død overtok fru Tua Ringard redaktøransvaret, som i dag innehas av sønnen Sverre Ringard.
Byen feirer sankthans på sin egen måte ved at hovedbålet ligger for anker midt på fjorden. Dette kalles for Spira, og var tidligere i en gammel båt, som sank i løpet av natten. Skikken har røtter tilbake til 1800- tallet.
Flekkefjord har også i senere år blitt kjent for sitt alternative kulturliv, blant annet gjennom det 35 år gamle virket til Flekkefjord Rockeklubb og Fjellparkfestivalen, som er Norges lengstlevende rockefestival. Miljøet rundt rockeklubben og festivalen har også fostret etter hvert både nasjonalt og internasjonalt kjente aktører, som Smalltown Supersound, Anja Lauvdal og Ole Petter Andreassens mange prosjekter.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller

Kilde: Wikipedia