GLENDRANGE

Beliggenhet og grensem: Glendrange er den vestligste av
Drange-gardene. Den grenser i vest til Loga, i syd til Selura, i
nord til Flaten og Flikka og i ost til Stordrange. Det gamle
tunet er der hvor setehusene til br. nr. 15 og 6 fremdeles
ligger. Hoyden over havet er ca 25 m.
Navet har vært skrevet Glenndrannge 1594, 1600 og 1612,
Glendrannge 1619, Glendrange 1668 og 1723. Det er et
sammensatt navn, hvor betydningen av 2. ledd, drange, er for-
klart foran under innledningen ti Drange-gardene. 1 ledd er
glenna (f!, en åpen plass i skog. eller grassmark mellom
klipper. Begge betydninger kan være mulig i dette området.
Oldfunn: Det er giort et mindre gravfunn, som er tidfestet
til den yngre jernalder, ca år 570-1000 e.Kr. Funnet bestâr av
en spydspiss og øks av jern. Tingene ble funnet et par fot
under jorden under nyrydningsarbeider. I naærheten hadde
det ligget en større røys. U.O. nr. C 23187.

Hva gamle dokumenter forteller:
Eiendomstaist, Under garden Loga er det fortalt om en
grensetvist, som pågikk mellom gardene Sunde og Loga i
Da kom det frem at to av lagrettemennene fra første rettsak
egentlig skulle ha vært inhabile. For den enes vedkommende
Var det familieskap med den ene parten i saken. Den andre
Gunnar Sigbjornson Stordrange, lå på samme tid i eiendomstvist
med motparten, Torkild Sunde, garden Glendrage Vi kjenner ikke til
hvilke berunnelse disse to hadde for sine eierpåstander. For Gunnar
Sigbjornsons vedkommende kan vi finne en forklaring. Han var
av den ætten, som notorisk eide gods i Sandsmarkgardene i
Bakke og Drangegardene i Nes. Glendrange tilhørte sistnevnte
godskompleks. Men når det gielder Torkild Sundes
krave, er vi helte uten holdepunkter. Han var den tiden en
forholdsvis ny mann på Sundegarden, og var sterkt opptatt
med å bringe klarhet i sitt gods og sine rettigheter der. Men
Glendrange faller helt utenfor dette. Torkild Sunde hadde i
sitt segl han brukte under fullmakten til kongehyllingen i
1591 bokstavene T: B. Farens navn begynner al med B.
Mere vet vi hverken om Torkild eller faren når det gielder
deres slektsforhold bakover i tiden. Imidlertid hentet Torkilds
eneste kjente barn. sønnen Nils, sin første hustru i det
gamle Å sokn, det nåværende Lyngdal, hvor han også hadde
eiendommer. Det bringer tanken hen på om Torkild selv
kunne ha noen forbindelse eller tilknytning der. På garden
Kvavik finner vi en Bjorn Gunnbjørnson,nevnt fra 1526 – 1530.
Kronologisk og etter sin posisjon kunne han passe
utmerket som far av Torkild, og som da ev. ville vært en
Bjørnson. Ikke nok med dette, men Bjorn Gunnbjørnsons
farfar med samme navn på Bø i Sokndal 1486, er etter all
sansynlighet bror av Oluf Gunnbjornson Tengs, hvis etter-
kommere foretok makeskifte av jordgods med Gunnar
Sigbjørnson Stordranges forfedre
Dette slektskapet kan da muligens ha gitt Torkild påskudd
til å hevde eiendomsrett til Glendrange. Det kan tilføyes at
Gunnbjørnsons (1526 30)s søster Ingeborg Gunnbjornsdtr.
Toreson, er mor som av Kongens en bygselmann mann
Lilledrange, Torulf Toreson, som selv var en godsrik mann.
Utfallet av eiendomstvisten kjenner vi ikke
direkte, men eieren etter 1594, Eivind Glendrange, var selveier,
og hørte til Sandsmarkætten. Et innblikk i dette forhold får vi
gjennom en drapsak på Glendrange i 1647.
Drapsake: 2. pinsedag 1647 var en hel del mennesker tilstede
på Glendrange. Da flere av dem var innbyrdes beslektet, må
bakgrunnen for sammenkomsten ha vært en eller annen
familiebegivenhet. Slektskapet mellom de tilstedeværende
knytter seg bl.a. til overnevnte Eivind Glendrange, som er
nevnt 1594 – 1645. Av gjestene kjenner vi Håvard Knutson
Flikka/Stordrange, som var gift med datteren Kari Eivinsdtr.,
og Håvards svoger Sigbjørn Olson Skjeggestad,
Bakke (Sandsmarkætten), gift med Havards søster Gjøa
Knutsdtr. Videre var tilstede Håvards svoger på hustruens
side, Kristen Tollakson Ollestad, Heskestad, gift med Turid
Eivindsdtr. (søster av Kari), samt Kristens farbror, ,Anstein
Paulson Førland, også fra Heskestad, og videre Kristens
bror, Anders tolakson Åmdal, Heskestad. Sistnevnte var
årsaken til det som hente under slektstevnet. Tilstede var
også Torstein Olson Stordrange, bror av Sigbjørn Olson
Skjeggestad samt Atlak (Ståleson) Stordrange, hvis hustru
sansynligvis også var av Sandsmarkætt.
Som det vanligvis var ved slike sammenkomster, har
nok vært drukket godt. For Anders Tollakson Amdal ble det
for meget. Han ble høyrøstet og antakelig noe kranglevoren.
Torstein Olson Stordrange og broren Sigbjørn Olson Skjegestad
tok derfor Anders mellom seg og førte han ut. Iflg
Anstein Førland ytret Torstein Olson herunder at: den nordmann
(dvs Anders) er så meget i munnen, at han ikke kan tie. Men nå tok
Kristen Tollakson parti for broren Anders, og under det basketak
som oppstod, stakk Kristen Sigbjorn Skjeggestad ned med kniv
med den følge at han døde av skaden. 30/11-1647 kom drapsaken
opp for retten. Året etter ble Kristen dømt fredløs. I flere år holdt
han segskjult i omegnen av hjemmet i Heskestad. I 1655 fikk han
barn med Turid Torleivsdtr. konen til Torgeir Olson Ollestad.
Hans egen kone Turid Eivindsdtr. levde fremdeles,
men var da flyttet til Bjuland i Heskestad. Trods dette søkte
hun i 1661 Kongen om benådning for mannen, og dette ble
innvilget. I alle de årene Kristen streifet om som fredløs, har
han nok hatt kontakt med konen og slektninger, som har
hjulpet ham i det skjulte. Ekteparet ble boende på Bjuland,
og dode ikke lenge etter.
Andre Ulykker: Den 6/3 1824 holdt en flokk barn fra garden
på å ake på en slede i bakken fra husene ned til Endevika.
De hadde det greit, lo og skrålte under farten: «Alle i eit hol!l»
Slik gikk det desverre også, og gleden ble plutselig forvandlet
til en stor tragedie. Nede på bukten skar sleden gjennomisen,
og alle syv, som satt på sleden, falt i vannet. Kun en gutt, Gabriel
Nilsson ble reddet. De andre seks druknet

Kilde Bygdebok for NES HERRED