Lilledrange Garden Beliggenhet og grenser: Garden ligger omkring Lilledrange vika i nordøstenden av Selura. Gardsområdet omfatter dalen nordover på begge sider av Lilledrange-åna til midt på Drangevannet. Noe av heistrekningen på østsiden hører også med. I vest grenser garden til Stordrange, i nord mot Skailand og Lindeland og i øst til lille Løyning. Mot syd støter garden til Selura med en kort grense til Reppen. Gardstunet ligger i bunnen av Lilledrange-vika, ca. 35 over havet. Mot øst reiser Ramnåsen og Høgåsen seg steilt som en mur opp til ca. 200 m. Sidene er delvis kledd med store mektige steinurer. I vest derimot, stiger dalsiden jevnt mot Oksåsen for så å falle steilt av mot Stordrange-dalføret. Denne for skyvning eller forkastning av fjellmassen er typisk for strøkene her på Sørlandet. Navnet Drange er fellesbetegnelsen for Drange-gardene til første halvdel av 1600-tallet. Men så er det for denne garden skrevet Lille Drange 1647, 1668 og 1723. Om betydningen av navnet henvises til innledningsavsnittet for Drangegardene Oldfunn er ikke gjort på garden, og systematiske undersøkelser er ikke foretatt. Eierforhold: Garden har vært krongods så langt tilbake vi har skrevne kilder om den. Opphavet til dette forhold kjenner vi ikke. Som krongods tjente garden som offisersgard Dvs. at den var utlagt til underhold for kaptein ved det Vesterlenske nasj. infanteriregiment. Ved krongodssalgenei første halvdel av 1700-tallet kjøpte oppsitterne garden. Oppstykning: Opprindelig var garden en del av primærgar den Drangar. Den første deling av denne har sansynligvis foregått under folke-ekspansjonen i folkevandringstiden Den ble da delt i to like deler: store og lille Drange. Det var da naturlig à kalle garden med hovedbølet for store Drange, mens den fraskilte parten fikk navnet lille Drange. Til sist nevnte hørte dengang også lille Løyning. Den er først nevnt i 1618. Lilledrange hadde kun en oppsitter til 1665, da ble garden delt i 2 parter mellom far og sønn. I 1668 var det to like bruk nr. 1 og 5, hvert på 1 hud. Nr. 1 ble i 1780 delt i br.nr. 1 og 2, hvert på 6 eng. Denne størrelsen har bruk nr. 1 beholdt siden, mens br.nr. 2 ble delt videre i 1845 i br.nr. 2 og 4. Br.nr. 3 ble så tilsist fraskilt br.nr. 2 i 1851. Den første delingen av br.nr. 5 ble foretatt i 1740. Da ble br.nr. 9 på 3 eng. fraskilt, og sistnevnte bruk har beholdt denne størrelsen siden. Ant. i 1755 ble br.nr. 8 fraskilt. Dette var også på 3 eng., som har vært dette bruks størrelse siden. Resten av br.nr. 5 forble et bruk til 1833. Det ble da delt i br.nr. 5 og 7, som hvert var på 3 eng. Br.nr. 6 på 1 eng. ble fraskilt br.nr. 5 i 1844. Om den videre deling se under de enkelte bruk. Vannrettigheter: Drangevannet under br.nr. 1 skal ved overenskomst mellom A/S Aarenes Garveri (Aarenes Lærfa- brikker) og O.C. Axelsens Fabrikker være felles eie og til felles utnyttelse for de to bedrifter, tl. 18/10-1925. Ildebrann: En av de siste dagene i juni 1887 utbrot det brann på Lilledrange. Hele tettbebyggelsen i tunet strøk med: våningshusene til Johannes Hansson br.nr. 8, Bernt Andreas Nilsson br.nr. 9, Ole Hansson br.nr. 10 og Osmund Olson br.nr. 7, samt 3 uthus. Det kom hjelp fra Flekkefjord med 2 brannsprøyter, men det forhindret ikke at ilden spredde seg til jordet og utmarken omkring. Det må ha vært temmelig tørt, først 9. juli var brannen slukket etterat det var satt inn ca. 199 mann i slukningsarbeidet. Belaget var, som nenvt under de andre Drange-gardene, samtlige garder som hadde tilhørt primærgarden.

 

Kilde: Bygdebok for NES HERRED